wordify
bokmålsordboka
forlovede
SUBSTANTIV
Person som en er forlovet med
Hun presenterte forloveden sin
forlove
VERB
Fra lavtysk ‘love høytidelig’; av for-
forlovet, forlova
ADJEKTIV
Som har forlove seg; jamfør forlove
Være forlovet
Et forlovet par
nynorskordboka
trulova, trulovd
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av trulove
Som har trulova seg
Eg er korkje gift eller trulova
Ho er trulova med ein svenske
Dei er trulova
Eit trulova par
I substantivisk bruk:
Dei trulova
trulovar
SUBSTANTIV
Person som går god for at visse vilkår er oppfylte slik at eit giftarmål kan kome i stand; vitne ved giftarmål
trulove
VERB
Norrønt trúlofa