bokmålsordboka
forlove
VERB
Fra lavtysk ‘love høytidelig’; av for-
forlovede
SUBSTANTIV
Person som en er forlovet med
Hun presenterte forloveden sin
forlovelse
SUBSTANTIV
Avtale om ekteskap
Det ble en langvarig forlovelse
forlovelsesring
SUBSTANTIV
ring som gis eller bæres som symbol på forlovelse
nynorskordboka
forlove
VERB
Frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for-
forlove
VERB
Same opphav som forlove
forlove seg
Love meir enn ein kan halde; Sjå: forlove
forlove seg
Avtale ekteskap; trulove seg
Dei forlova seg førre veke
Det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
Sjå: forlove