wordify
bokmålsordboka
forkle
SUBSTANTIV
Av for-
Klesplagg til å ha på framsiden av kroppen, utenpå de andre klærne, som vern mot søl og slitasje
Slakteren har på seg et stort, hvitt forkle
Knytte forkleet rundt livet
I overført betydning: anstand
Være forkle for noen
forkle
VERB
Av for- og kle
Kle ut, maskere
Forkle seg
Brukt som adjektiv
Være forkledd som cowboy
forkledning
SUBSTANTIV
Det å kle (seg) ut eller maskere; jamfør forkle
Feire karneval med forkledning og sang
Drakt som en er forkledd i
En raner i forkledning
forkleinelse
SUBSTANTIV
nedvurdering, forringelse
Uten forkleinelse for de andre i bandet, vil jeg si at vokalisten gjorde en fantastisk prestasjon
nynorskordboka
forkle, forklede
SUBSTANTIV
Av for-
Kledeplagg til å ha på framsida av kroppen, utanpå dei andre kleda, som vern mot søl og slitasje
Bruke forkle når ein lagar mat
Stryke forkleet til bunaden
I overført tyding: anstand
Vere forkle for nokon
forkle, forklede
VERB
Av for- og kle
Kle ut, maskere
Forkle seg
Brukt som adjektiv
Vere forkledd som cowboy