wordify
bokmålsordboka
anstand
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; jamfør anstå
Verdig holdning, framtreden
Føre seg med anstand
(eldre) person som passer på at andre (yngre) oppfører seg anstendig; forkle
Være med som anstand
Gå til ordforklaring for "anstand"
nynorskordboka
anstand
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Vørdeleg framferd
(eldre) person som skal passe på at andre (ungdomen) fer sømeleg åt; forkle
Ha med seg anstand