bokmålsordboka
forhånd, forhand, førehand
SUBSTANTIV
Av for-
forhånd, forhand
SUBSTANTIV
Av for-
I kortspill: plassering som gjør at en er første spiller til å melde eller spille
Være i forhånd
I kortspill: spiller som har rett til å melde eller spille først
Være forhånd
forhandler
SUBSTANTIV
Person som forhandle
Forhandlerne ble ikke enige
Person som driver handel; jamfør forhandle
Autorisert forhandler
Den lokale forhandleren av hvitevarer
forhandling
SUBSTANTIV
Striden ble løst ved forhandlinger
Innlede forhandlinger med
Langvarige forhandlinger
Avbryte forhandlingene
Trykt referat av drøftinger og lignende
Forhandlingene fra kommunen
Forhandling av biler
nynorskordboka
forhand
SUBSTANTIV
Jamfør for
I kortspel: plassering som gjer at ein er første spelar til å melde eller spele
Ha forhand
I kortspel: spelar som har rett til å melde eller spele først
Vere forhand
forhandlar
SUBSTANTIV
Person som forhandle; tingar
Dei norske forhandlarane var positive til å få til ein avtale
Person som driv handel; jamfør forhandle
Fortenesta går direkte til forhandlaren
Den einaste forhandlaren av bilmerket i området
forhandling
SUBSTANTIV
Liggje i forhandlingar med motparten
Prenta referat av drøftingar og liknande
Forhandlingar frå Stortinget
Forhandling av varer
forhandlingsbord
SUBSTANTIV
Bord ein sit rundt når ein forhandle
I overført tyding: brukt i uttrykk for at det går føre seg forhandling
Partane sit kring forhandlingsbordet
Setje seg til forhandlingsbordet
Vende tilbake til forhandlingsbordet