wordify
bokmålsordboka
forgi
VERB
Fra lavtysk
Gi en så mye av noe at en blir lei av det
Bli helt forgitt med noe
forgiftning
SUBSTANTIV
Det å forgifte
Forgiftning med arsenikk
Sykdom som skyldes giftstoff i kroppen
forgifte
VERB
Av for-
Gjøre giftig
Forgifte mat
Pilene var forgiftet
Brukt som adjektiv
Det forgiftede kjøttet
Skade eller drepe med gift
Bli forgiftet av gassen
I overført betydning: ødelegge
Forgifte stemningen
nynorskordboka
forgje, forgjeve, forgi
VERB
Frå l.ty.
Gje (ein) for mykje (mat) så ein blir lei el tek skade
Forgje seg på
Love dyrt og heilagt
forgifte
forgift
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
gift, eiter
forgifting
SUBSTANTIV
Det å forgifte
Forgifting med arsenikk
Sjukdom på grunn av giftstoff i kroppen
forgifte
VERB
Av for-; jamfør forgift
Setje gift til; gjere giftig
Forgifte maten
Brukt som adjektiv
Forgifta piler
Skade eller drepe med gift
Forgifte nokon med arsenikk
I overført tyding: øydeleggje, forderve
Forgifte stemninga