wordify
bokmålsordboka
forgiftning
SUBSTANTIV
Det å forgifte
Forgiftning med arsenikk
Sykdom som skyldes giftstoff i kroppen
forgifte
VERB
Av for-
Gjøre giftig
Forgifte mat
Pilene var forgiftet
Brukt som adjektiv
Det forgiftede kjøttet
Skade eller drepe med gift
Bli forgiftet av gassen
I overført betydning: ødelegge
Forgifte stemningen
nynorskordboka
forgift
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
gift, eiter
forgifting
SUBSTANTIV
Det å forgifte
Forgifting med arsenikk
Sjukdom på grunn av giftstoff i kroppen
forgifte
VERB
Av for-; jamfør forgift
Setje gift til; gjere giftig
Forgifte maten
Brukt som adjektiv
Forgifta piler
Skade eller drepe med gift
Forgifte nokon med arsenikk
I overført tyding: øydeleggje, forderve
Forgifte stemninga
forgiftig
ADJEKTIV
Som inneheld gift; giftig
Forgiftig mat
Vond(kyndt), giftig
Forgiftige ord