wordify
bokmålsordboka
forfølger
SUBSTANTIV
Person som forfølge noen
Unnslippe forfølgerne sine
forfølge
VERB
Fra lavtysk; av for- og følge
Følge etter for å fange eller drepe
Forfølge byttet
Følge og plage
Forfølge opposisjonelle
Bli forfulgt for sin tros skyld
Kjenne seg forfulgt av uhell
Minnene forfølger henne
Stadig arbeide med for å føre videre; fortsette med, følge opp
Forfølge en idé
Forfølge en tankegang
Forfølge suksessen
Bringe for retten
Forfølge en sak
nynorskordboka
forfølgje, forfylgje, forfølge
VERB
Frå lågtysk; av for- og følgje
Følgje etter for å fange eller drepe
Forfølgje byttet
Følgje og plage
Forfølgje opposisjonelle
Vere forfølgd av uhell
Minna forfølgjer han
Stadig arbeide med for å føre vidare; halde fram med, følgje opp
Forfølgje eit mål
Forfølgje suksessen
Gå rettens veg med
Forfølgje ei sak