wordify
bokmålsordboka
forfølge
VERB
Fra lavtysk; av for- og følge
Følge etter for å fange eller drepe
Forfølge byttet
Følge og plage
Forfølge opposisjonelle
Bli forfulgt for sin tros skyld
Kjenne seg forfulgt av uhell
Minnene forfølger henne
Stadig arbeide med for å føre videre; fortsette med, følge opp
Forfølge en idé
Forfølge en tankegang
Forfølge suksessen
Bringe for retten
Forfølge en sak
forfølgelse
SUBSTANTIV
Det å forfølge
Forfølgelsen av de kristne
Oppta forfølgelsen
I jus: gjennomføring av politianmeldt sak
Rettslig forfølgelse
forfølgelsesritt
SUBSTANTIV
baneritt der to konkurrenter starter på hver sin side av banen
4000 m forfølgelsesritt
forfølgelsesvanvidd, forfølgelsesvanvett
SUBSTANTIV
Sykelig forestilling om at en blir forfulgt; jamfør paranoia
nynorskordboka
forfølgje, forfylgje, forfølge
VERB
Frå lågtysk; av for- og følgje
Følgje etter for å fange eller drepe
Forfølgje byttet
Følgje og plage
Forfølgje opposisjonelle
Vere forfølgd av uhell
Minna forfølgjer han
Stadig arbeide med for å føre vidare; halde fram med, følgje opp
Forfølgje eit mål
Forfølgje suksessen
Gå rettens veg med
Forfølgje ei sak