wordify
bokmålsordboka
forfølgelse
SUBSTANTIV
Det å forfølge
Forfølgelsen av de kristne
Oppta forfølgelsen
I jus: gjennomføring av politianmeldt sak
Rettslig forfølgelse
forfølgelsesritt
SUBSTANTIV
baneritt der to konkurrenter starter på hver sin side av banen
4000 m forfølgelsesritt
forfølgelsesvanvidd, forfølgelsesvanvett
SUBSTANTIV
Sykelig forestilling om at en blir forfulgt; jamfør paranoia
nynorskordboka
forfølging, forfylging
SUBSTANTIV
Det å forfølgje; klappjakt
Forfølginga av dei kristne
I jur: gjennomføring av politimeld sak
forfølgingsritt, forfylgingsritt
SUBSTANTIV
baneritt der dei to deltakarane startar på kvar si side av bana
forfølgingsvanvit, forfylgingsvanvett, forfylgingsvanvit, forfølgingsvanvett
SUBSTANTIV
Sjukleg førestilling om at ein blir forfølgd; jamfør paranoia