wordify
bokmålsordboka
forfølger
SUBSTANTIV
Person som forfølge noen
Unnslippe forfølgerne sine
forfølge
VERB
Fra lavtysk; av for- og følge
Følge etter for å fange eller drepe
Forfølge byttet
Følge og plage
Forfølge opposisjonelle
Bli forfulgt for sin tros skyld
Kjenne seg forfulgt av uhell
Minnene forfølger henne
Stadig arbeide med for å føre videre; fortsette med, følge opp
Forfølge en idé
Forfølge en tankegang
Forfølge suksessen
Bringe for retten
Forfølge en sak
nynorskordboka
forfølgjar, forfylgjar, forfølgar
SUBSTANTIV
Person som forfølgje
Sleppe unna forfølgjarane sine