wordify
bokmålsordboka
forfengelig
ADJEKTIV
Av gammeldansk forfæng ‘som bare får litt’; jamfør fåfengt
ugrunnet
Et forfengelig håp
Som legger vekt på utseende; som vil være vellykket
Hun er forfengelig
En forfengelig narr
forfengelighet
SUBSTANTIV
Det å være forfengelig
En satire over menneskelig forfengelighet og dårskap
nynorskordboka
forfengeleg
ADJEKTIV
Av gammaldansk forfæng ‘som berre får litt’; same opphav som fåfengeleg; jamfør fåfeng
ugrunna
Eit forfengeleg håp
Som legg vekt på utsjånad; som vil vere vellykka
Han er snobbete og forfengeleg
forfengelegskap
SUBSTANTIV
Det å vere forfengeleg fåfengd
forfengelegheit
SUBSTANTIV
forfengelegskap, fåfengd
Latterliggjere forfengelegheit og jåleri