bokmålsordboka
foredra
VERB
Fra tysk ‘bære fram’; av fore-
Foredra et dikt
Holde foredrag; forelese
Hun skal foredra om prosjektet
foredrag
SUBSTANTIV
Av tysk vortragen, opprinnelig ‘bære fram’
Det å foredra framføringsmåte, diksjon
Sangeren la følelse i foredraget
Muntlig framstilling av et visst emne; forelesning
Holde foredrag om norsk malerkunst
Et interessant foredrag
Foredraget varer en time
foredragsholder
SUBSTANTIV
Person som holder foredrag
Kveldens foredragsholder
En populær foredragsholder
foredragsturné, foredragsturne
SUBSTANTIV
turne for å holde turné
nynorskordboka
føredrag, foredrag
SUBSTANTIV
Av tysk vortragen, opphavleg ‘bere fram’
Kunstnarleg framføringsmåte
Songaren har eit naturleg føredrag
Munnleg utgreiing; tale; førelesing
Halde føredrag om fuglelivet
føredragshaldar, foredragshaldar
SUBSTANTIV
Person som held føredrag
føredragsturné, føredragsturne, foredragsturné, foredragsturne
SUBSTANTIV
turne for å halde turné
Reise på føredragsturné