wordify
bokmålsordboka
fordømt
ADJEKTIV
Opprinnelig perfektum partisipp av fordømme
kjedelig, forbannet
Det er en fordømt løgn
En fordømt idiot
Brukt som forsterkende adverb: svært
Fordømt dumt
fordømme
VERB
Norr. fordǿma; fra l.ty.
I_rel: dømme til evig straff
Fordømme seg på
forbanne seg på
Brukt s_subst
De fordømte
Ta avstand fra; klandre skarpt
Fordømme terrorhandlinger
nynorskordboka
fordømd, fordømt
ADJEKTIV
Opphavleg perfektum partisipp av fordøme
hersens, forbaska
Den fordømde tufsen
Brukt som forsterkande adverb: svært
Fordømt lat
fordøme, fordømme
VERB
Norrønt fordǿma, frå lågtysk
I religiøst mål: dømme til evig straff
Brukt som substantiv
Dei fordømde
Fordøme seg på
forbanne seg på
Halde for mindreverdig; ta avstand frå; kritisere, klandre
Fordøme alt vald