wordify
bokmålsordboka
fordømme
VERB
Norr. fordǿma; fra l.ty.
I_rel: dømme til evig straff
Fordømme seg på
forbanne seg på
Brukt s_subst
De fordømte
Ta avstand fra; klandre skarpt
Fordømme terrorhandlinger
fordømmelse, fordømming
SUBSTANTIV
Det å fordømme eller bli fordømt
Evig fordømmelse
Det å fordømme eller bli fordømt
Komme med en kraftig fordømmelse av beslutningen
fordømme seg på
forbanne seg på; Se: fordømme
nynorskordboka
fordøme, fordømme
VERB
Norrønt fordǿma, frå lågtysk
I religiøst mål: dømme til evig straff
Brukt som substantiv
Dei fordømde
Fordøme seg på
forbanne seg på
Halde for mindreverdig; ta avstand frå; kritisere, klandre
Fordøme alt vald
fordømeleg, fordømmeleg
ADJEKTIV
forkasteleg, klanderverdig, avstyggeleg
Ei fordømeleg gjerning
fordømd
Ein fordømeleg tosk