bokmålsordboka
forbud
SUBSTANTIV
Av forby
Det å forby; bestemmelse som forbyr noe
Legge ned forbud mot noe
Det ble innført forbud mot privat kjøp og bruk av fyrverkeri
forbudsskilt
SUBSTANTIV
Sirkelformet trafikkskilt som angir et forbud
forbudslinje
SUBSTANTIV
Framgangsmåte som ikke strir mot noe forbud; jamfør linje
forbuden
ADJEKTIV
Gammelt perfektum partisipp av forby
nynorskordboka
forbod
SUBSTANTIV
Av forby
Det å forby; regel eller påbod som forbyr noko
Leggje ned forbod mot ferdsle
forbodslinje, forbodsline
SUBSTANTIV
Framgangsmåte som ikkje strir mot noko forbod; jamfør linje
Halde på ei streng forbodslinje
forbodsskilt
SUBSTANTIV
Sirkelforma trafikkskilt som forbyr noko