bokmålsordboka
folkesnakk
SUBSTANTIV
Løst og tidvis upålitelig snakk mellom folk; slarv, folkeprat, ryktespredning
Det er bare folkesnakk
Det blir fort folkesnakk av slikt
nynorskordboka
folkesnakk
SUBSTANTIV
Laust og stundom upåliteleg snakk mellom folk; slarv, folkeprat, ryktespreiing
Dette er berre folkesnakk
Det vart folkesnakk av hendinga