wordify
bokmålsordboka
flørt
SUBSTANTIV
Av engelsk flirt
Det å flørte; kurtise (som ikke er alvorlig ment)
Det var bare en flørt
Person som har lett for å flørte
Han er en stor flørt
flørte
VERB
Av eng. flirt
Gjøre uforpliktende erotiske tilnærmelser; kokettere, kurtisere
Flørte vilt
Hun flørter med alle
smiske, fri
Flørte med velgerne
nynorskordboka
flørt
SUBSTANTIV
Av engelsk flirt
Det å flørte; kurtise (utan å meine alvor)
Berre ein flørt
Ha ein flørt med nokon
Person som flørtar mykje
Han er ein stor flørt
flørte
VERB
Av eng. flirt
Gjere uforpliktande erotiske tilnæringar; kurtisere, kokettere
Han flørtar med alle
smiske, fri
Flørte med veljarane