wordify
bokmålsordboka
flåer
SUBSTANTIV
Person som flå slakt
Som etterledd i ord som:
merraflåer
utsuger
flåeri
SUBSTANTIV
utsuging
flå
SUBSTANTIV
Norrønt flá; beslektet med flå
Flate, vidde; åpen fjelldal
flå
SUBSTANTIV
Norrønt flá, opprinnelig ‘avflådd barkstykke’; beslektet med flå
Stykke av kork, tre eller lignende som får et fiskegarn til å flyte; flytholt
nynorskordboka
flåar
SUBSTANTIV
Person som flå slakt
Som etterledd i ord som:
merraflåar
utsugar, plyndrar
flå
SUBSTANTIV
flå
flåtenel med flå
flåe
SUBSTANTIV
Av flå
Flatt markstykke; slette