bokmålsordboka
flotte
VERB
flottenfeier
SUBSTANTIV
Jamfør feier
Person som lever flott; flottenheimer, flottas
flottenheimer
SUBSTANTIV
Fra tysk; trolig etter pappenheimer
Person som lever flott; flottenfeier, flottas
flotte seg
Spandere på seg; leve raust; briljere (med)
Flotte seg med dyre konsertbilletter
Flotte seg med merkeklær
Se: flotte
nynorskordboka
flotte
VERB
flottenheimer
SUBSTANTIV
Frå tysk; truleg etter pappenheimar
Person som lever flott; flottenfeiar, flottas
flottenfeiar
SUBSTANTIV
Jamfør feiar
Person som lever flott; flottenheimer, flottas
flotte seg
Spandere på seg; leve raust; briljere (med)
Flotte seg med luksuriøse hytter og dyre båtar
Sjå: flotte