bokmålsordboka
flitter
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig ‘noe som flagrer’
Samling av små, tynne blader, blomster eller lignende av skinnende metall som blir brukt til pynt
Verdiløs stas; flitterstas
flitterstas
SUBSTANTIV
Verdiløs stas; flitter
nynorskordboka
flitter
SUBSTANTIV
Frå lågtysk , opphavleg ‘noko som flagrar’
Samling av små, tynne blad, blomstrar eller liknande av blankt metall som blir brukt til pynt; jamfør glitter
Verdilaus stas; flitterstas
flitterstas
SUBSTANTIV
Verdilaus stas; flitter