wordify
bokmålsordboka
flask
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt flasa ‘tynt skall, flis’
flatside, bredside
Legge noe på flasken
flaske
SUBSTANTIV
Norrønt flaska; trolig beslektet med flette , opprinnelig ‘beholder med nettverk rundt’
Sylinderformet beholder med trang åpning øverst, særlig brukt til oppbevaring av drikkevarer eller andre væsker
øl på flaske
Drikke av flaska
Innhold i en flaske
Dele en flaske vin
Han drakk tre flasker brus
Slå seg på flaska
Begynne å drikke
flaskefôr, flaskefor
SUBSTANTIV
Drikkevare på flaske
flaskebarn
SUBSTANTIV
Av flaske
Spedbarn som får melk av flaske; til forskjell fra brystbarn
nynorskordboka
flask
SUBSTANTIV
Samanheng med norrønt flasa ‘tynt skal, flis’
flatside, breiside
Leggje noko på flasken
Lande på flasken
flaske
SUBSTANTIV
Norrønt flaska; truleg samanheng med flette , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’
Sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
Saft på flaske
Drikke av flaska
Innhald i ei flaske
Drikke opp heile flaska
Slå seg på flaska
Byrje å drikke
Om eldre forhold: lagge trekar
flaskebrot, flaskebrott
SUBSTANTIV
Bit av sundslått flaske
Fortauet flaut med flaskebrot, papir, fyrstikker og sneipar
flaskebarn
SUBSTANTIV
Spedbarn som får mjølk av flaske; til skilnad frå brystbarn