wordify
bokmålsordboka
finne
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med latin pinna ‘fjær, vinge’
Svømme- og styreorgan hos fisk og hval
Hvert av småbladene på finnete blad
finne, finlender, finlending
SUBSTANTIV
Person fra Finland
finne
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
kvise
finne
VERB
Norrønt finna
Komme over, treffe på, oppdage
Finne en skatt
Finne igjen noe en har mistet
Finne noen død
Finne noen hjemme
Finne veien
oppnå
Finne formen
Finne trøst
Komme fram til, tenke ut, utlede
Finne ut av noe
Finne en løsning
synes, vurdere
Finne noe mistenkelig
Finne tiden moden
Finne noen skyldig
Finne grunn til
Ikke ha funnet opp kruttet
Være dum eller godtroende
Finne seg selv
Bli klar over hvem en er og hva en vil
Finne sted
Foregå
Hendelsen fant sted tirsdag kveld
Finne hverandre
Finne på
Komme på
Tenke ut
Pønske ut
Vi vet aldri hva noen kan finne på
Finne opp
Tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
Ungene fant på ord som ingen andre forstod
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
Finne ut
Bli klar over
Finne ut hva som er i veien
Vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
Finne for godt
Avgjøre etter eget skjønn
Alle gjør som de finner for godt
Finne seg i
Godta (idet en resignerer)
Dette finner jeg meg ikke i
Finne seg til rette
Tilpasse seg
De hjelper barna med å finne seg til rette
nynorskordboka
finna
ADJEKTIV
Av finne
Om blad på plante: som har innbyrdes frie småblad på kvar side av midtaksen
Rogna har finna blad
finnar
SUBSTANTIV
Person som finn noko
Finnaren fekk 10 % av pengane i dusør
finnarløn, finnarlønn, finneløn, finnelønn
SUBSTANTIV
Påskjøning til finnaren (frå eigaren); dusør