bokmålsordboka
finger SUBSTANTIV Norrønt fingr; trolig beslektet med fem
Hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Peke med fingeren
Brenne fingrene
Få seg en lærepenge
Ikke løfte en finger
Være passiv
Her kan du slappe av og ikke løfte en finger
Telle på fingrene
Få fingrene i
Få tak i
Se gjennom fingrene med
La passere (ustraffet)
Holde fingrene av fatet
Holde seg unna
Krysse fingrene for
Håpe på hell for
Ha en finger med i spillet
Være med, virke inn
Sette fingeren på
Framheve (for å kritisere)
Sette fingeren på det som ikke fungerer
Ha grønne fingrer
Ha godt lag med planter
Få ut fingeren
Komme i gang, ta fatt
Vise fingeren
Stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Ikke legge fingrene imellom
Ikke være nådig
Han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
Kunne på fingrene
Kunne svært godt
Kunne utenat
Ha lange fingrer
Være tyvaktig
Stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
Finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
Del for finger på vott eller vante
Strikk fingeren så lang som du vil ha den
fingeravtrykk SUBSTANTIV
Avtrykk av huden på en fingertupp, særlig brukt til identifikasjon
Tyvene hadde ikke etterlatt seg fingeravtrykk
fingerbredde SUBSTANTIV
Bredde på en finger, brukt som mål