bokmålsordboka
fillete, fillet
ADJEKTIV
Slitt i stykker; utslitt
Fillete klær
Le seg fillete
Le så mye at en nesten tar skade
Kledd i fille
Et fillete barn
Brukt som adverb
Være fillete kledd
filletante
SUBSTANTIV
Kone til onkel eller slektning som blir kalt tante uten å være det
filleting
SUBSTANTIV
nynorskordboka
filletante
SUBSTANTIV
Kone til onkel eller slektning som blir kalla tante utan å vere det
filleting
SUBSTANTIV
fillete
ADJEKTIV
Fillete klede
Le seg fillete
Le så mykje at ein nesten tek skade
Kledd i fille
Ein fillete fyr
Brukt som adverb
Gå fillete kledd