wordify
bokmålsordboka
fiks
ADJEKTIV
Gjennom tysk, fra latin ‘fast’
fast; jamfør fikspunkt og fiksstjerne
Fiks idé
Forvrengt, urimelig eller innbilt oppfatning eller forestilling som en ikke greier å løsrive seg fra
tvangsforestilling
flink; behendig; snedig, oppfinnsom
En fiks vri
Brukt som adverb
Det var fikst gjort
Nett og elegant, særlig i klesveien
En fiks kåpe
Fiks ferdig
Helt ferdig eller forberedt
Klar
Legge fram en fiks ferdig pakkeløsning
De flytter inn i en fiks ferdig leilighet
fiksativ
SUBSTANTIV
Fra fransk; av fiksere
Middel til å binde fargestoffet på bilde eller tegning
fikserbad
SUBSTANTIV
Væske brukt til å fiksere fotografier
fikserbilde
SUBSTANTIV
Bilde som inneholder en skjult person eller figur
nynorskordboka
fiks
ADJEKTIV
Gjennom tysk, frå latin ‘fast’
fast; jamfør fikspunkt og fiksstjerne
Fiks idé
Vrang, urimeleg eller innbilt oppfatning eller førestilling som ein ikkje greier å lausrive seg frå
tvangsførestilling
flink; hendig; snedig, oppfinnsam
Fiks løysing
Fiks og leikande språkbruk
Ein fiks måte å gjere det på
Brukt som adverb
Ein fikst produsert film
Nett og elegant, særleg i kleda
Fikse klede
Fiks ferdig
Heilt ferdig eller budd
Klar
I går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk
Få middagen levert fiks ferdig på døra
fiksativ
SUBSTANTIV
Frå fransk; av fiksere
Middel til å binde fargestoffet på bilete eller teikning
fikserbad
SUBSTANTIV
Væske brukt til å fiksere fotografi
fikserbilete, fikserbilde
SUBSTANTIV
Bilete som inneheld ein skjult person eller figur