wordify
bokmålsordboka
fariseer
SUBSTANTIV
Gjennom gresk, fra hebraisk ‘avsondret’
På Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og tolkningen av den i den muntlige tradisjonen
Fariseere og skriftlærde
selvrettferdig eller sjølrettferdig person
nynorskordboka
farisear
SUBSTANTIV
Gjennom gresk, frå hebraisk ‘utskild’
På Jesu tid: jøde som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
Farisearar og skriftlærde
sjølvrettferdig eller skinheilag person