wordify
bokmålsordboka
farget, farga
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av farge
Som har (en viss) farge
Farget glass
Som etterledd i ord som:
ensfarget, ensfarga, rødfarget
Som har mørk hudfarge
Som er preget av noe
En svært farget framstilling av tiltalte
fargetrykk
SUBSTANTIV
Jamfør trykk
Det å trykke i flere farger
trykk i flere farger
fargetone
SUBSTANTIV
fargenyanse
farge
VERB
Fra lavtysk; av farge
Gi (en annen) farge
Farge klær
Farge håret
Tøy som farger av i vask
prege, påvirke
Hennes politiske syn farger framstillingen
nynorskordboka
fargetone
SUBSTANTIV
fargenyanse
fargetrykk
SUBSTANTIV
Jamfør trykk
Det å trykkje i fargar; fargeprent
trykk i fleire fargar; fargeprent
farg
SUBSTANTIV
Jamfør fergje
Noko tungt brukt til press
Leggje farg på noko