bokmålsordboka
fair play
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘ærlig spill’
ærlig spill; rettferdig framgangsmåte
Klubben var preget av idrettsglede og fair play
Maktkampen var ikke fair play
fair play
(engelsk fær plei; ) ærlig spill; Se: fair
nynorskordboka
fair play
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘ærleg spel’
ærleg spel; rettferdig framgangsmåte
Klubben var prega av idrettsglede og fair play
Maktkampen var ikkje fair play