bokmålsordboka
etterretning
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
(hemmelig) melding eller opplysning
Få etterretning om noe
Drive overvåkning og etterretning
Hun jobbet for etterretningen under krigen
Ta til etterretning
Godta som en kjensgjerning, merke seg
Vi tar dommen til etterretning
etterretningsagent
SUBSTANTIV
Person som driver etterretningsvirksomhet
Han benektet at han var etterretningsagent
etterretningssatellitt
SUBSTANTIV
Få informasjon fra en etterretningssatellitt
etterretningstjeneste
SUBSTANTIV
Virksomhet som samler inn opplysninger om indre og ytre fiender, andre stater og lignende
Drive hemmelig etterretningstjeneste
Terrorplanen ble avslørt av etterretningstjenesten
nynorskordboka
etterretning
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
(hemmeleg) melding eller opplysning
Få etterretning om noko
Drive overvaking og etterretning
Han jobbar for etterretninga
Ta til etterretning
Godta som ei kjensgjerning, merke seg
Vi tek avgjerda til etterretning
etterretningsagent
SUBSTANTIV
Person som driv etterretningsverksemd
Dei mistenkte at ho var etterretningsagent
etterretningsfolk
SUBSTANTIV
Dei hadde hemmelege samtalar med etterretningsfolk
etterretningsorganisasjon
SUBSTANTIV
Etterretningsorganisasjonen CIA
Etterretningsorganisasjonen avslørte åtaksplanen
Dei prøvde å infiltrere etterretningsorganisasjonen