wordify
bokmålsordboka
etterkommer
SUBSTANTIV
Person i rett nedstigende slektslinje
Etterkommerne deres
Hun er etterkommer av en kjent maler
etterfølger
Etterkommeren er dårligere likt enn den avgåtte presidenten
etterkomme
VERB
Rette seg etter; gå med på; oppfylle
Etterkomme kravet
Vi prøver å etterkomme alle ønskene
nynorskordboka
etterkomar, etterkommar
SUBSTANTIV
Person i rett nedstigande slektslinje
Etterkomarane våre
Han er etterkomar av Harald Hårfagre
etterfølgjar
Etterkomaren i stillinga fekk raskt sparken