wordify
bokmålsordboka
etterfølger
SUBSTANTIV
Person som overtar stilling, verv eller lignende; person som kommer etter noen
Toppsjefen hadde plukket ut sin etterfølger
Person som retter seg etter eller etterlever retningslinjer, regler eller befalinger
En etterfølger av Sokrates
etterfølge
VERB
Være den neste i en rekke; gå bak
Lederen etterfølges av den tidligere nestlederen i partiet
Et skarpt lys etterfulgt av et høyt brak
Brukt som adjektiv
Den etterfølgende perioden
Rette seg etter; overholde, etterkomme
Etterfølge reglene
nynorskordboka
etterfølgjar, etterfylgjar, etterfølgar
SUBSTANTIV
Person som tek over stilling, verv eller liknande; person som kjem etter nokon
Peike ut ein etterfølgjar til vervet
Person som rettar seg etter eller etterlever retningslinjer, reglar eller påbod
Ein etterfølgjar av Muhammad og læra hans