Noen som eter noe spesielt eller som eter på en spesiell måte; person som ete
eter
SUBSTANTIV
Av gresk aither ‘øvre luftlag’
Stoff som en før trodde fylte himmelrommet
En så for seg at lysbølgene beveget seg gjennom eteren
I bestemt form entall: luftrommet der signaler fra radio og fjernsyn beveger seg fra sender til mottaker; fellesbetegnelse for radio og fjernsyn; etermedium; jamfør kringkasting
Uttale seg i eteren
Spille norsk musikk på eteren
Krav om mangfold i eteren
Sende direkte over eteren
Organisk forbindelse der et oksygenatom er forbundet med to karbonatomer
Fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, som tidligere ble brukt til narkose; dietyleter
En ulempe med eter var at det tok lang tid før pasienten sovnet inn
etermedium
SUBSTANTIV
Fellesbetegnelse for radio og fjernsyn; jamfør eter
eternarkose
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: narkose der pasienten puster inn eter
nynorskordboka
etar
SUBSTANTIV
Person som ete; nokon som et noko spesielt eller som et på ein spesiell måte