wordify
bokmålsordboka
kringkasting
SUBSTANTIV
Det å kringkaste
Institusjon som kringkaster
Være ansatt i Kringkastingen
kringkastingsavgift
SUBSTANTIV
Lisensavgift for bruk av fjernsynsapparat
kringkastingskort
SUBSTANTIV
Før: kort som viser at innehaveren har betalt kringkastingsavgift
kringkastingslisens
SUBSTANTIV
Tillatelse til å eie og bruke fjernsynsapparat som en får ved å betale kringkastingsavgift
nynorskordboka
kringkasting
SUBSTANTIV
Det å kringkaste
Institusjon som kringkastar
kringkastingsavgift
SUBSTANTIV
Avgift som ein betaler for å få kringkastingslisens
kringkastingskort
SUBSTANTIV
Kort som syner at innehavaren har betalt kringkastingsavgift
kringkastingslisens
SUBSTANTIV
Lisens som gjev rett til å ha fjernsynsmottakar (før 1977 òg radiomottakar)