wordify
bokmålsordboka
esel
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen
Brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest; fellesbetegnelse for villesel og halvesel
Sta som et esel
Eie fem esler
Kan jeg klappe eselet?
Dum person
Ditt esel!
eselføll
SUBSTANTIV
Unge av esel eselfole
eselspark
SUBSTANTIV
Spark fra et esel
Hardt spark
Simpelt angrep mot noen som egentlig er sterkere, men som for øyeblikket er forsvarsløs
eseløre
SUBSTANTIV
Jamfør øre
øre på esel
Brettet hjørne på blad i en bok
Brette et eseløre for å finne tilbake til rett side
nynorskordboka
esel
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin asinus; jamfør asen
Brunt eller grått hovdyr med lange øyre, som er mindre enn ein hest; samnemning for villesel og halvesel
Vere sta som eit esel
Ri på eit esel
Dum person
Ditt esel!
eselfole
SUBSTANTIV
Unge av esel
eselføl
SUBSTANTIV
eselfole
eselspark
SUBSTANTIV
Spark frå eit esel
Hardt spark
Simpelt åtak mot nokon som eigentleg er sterkare, men som for augeblinken er forsvarslaus