wordify
bokmålsordboka
erverver
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som (juridisk) erverve noe
Inngå avtale med erververne om overføringen av tomten
erverve
VERB
Av tysk erwerben
Skaffe, tilegne, opparbeide; kjøpe
Erverve seg kunnskaper
Kommunen ervervet eiendommen
Brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
En ervervet hjerneskade
Få barn har ervervede hjertesykdommer
Ervervede egenskaper
nynorskordboka
ervervar
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som (juridisk) erverve noko
Rettane og pliktene til ervervaren
erverve
VERB
Av tysk erwerben
Skaffe, tileigne, opparbeide; kjøpe
Målet er å erverve seg meir kunnskap om situasjonen
Erverve grunn frå tomtene til naboane
Brukt som adjektiv: som ikkje er medfødd
Erverva sjukdomar
Ein erverva eigenskap