wordify
bokmålsordboka
erverve
VERB
Av tysk erwerben
Skaffe, tilegne, opparbeide; kjøpe
Erverve seg kunnskaper
Kommunen ervervet eiendommen
Brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
En ervervet hjerneskade
Få barn har ervervede hjertesykdommer
Ervervede egenskaper
ervervelse
SUBSTANTIV
Det å erverve erverv
Ervervelse av eiendom
Ervervelse av aksjer
Ulovlig ervervelse av ammunisjon
Noe som er erverve
Den nyeste ervervelsen til samlingen
Hun beundret sin nyeste ervervelse
erverver
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som (juridisk) erverve noe
Inngå avtale med erververne om overføringen av tomten
nynorskordboka
erverve
VERB
Av tysk erwerben
Skaffe, tileigne, opparbeide; kjøpe
Målet er å erverve seg meir kunnskap om situasjonen
Erverve grunn frå tomtene til naboane
Brukt som adjektiv: som ikkje er medfødd
Erverva sjukdomar
Ein erverva eigenskap