wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
erverver
SUBSTANTIV
Se bøying
Person eller institusjon som (juridisk)
erverve
noe
Inngå avtale med erververne om overføringen av tomten
erverve
VERB
Se bøying
Av tysk erwerben
Skaffe, tilegne, opparbeide;
kjøpe
Erverve seg kunnskaper
Kommunen ervervet eiendommen
Brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
En ervervet hjerneskade
Få barn har ervervede hjertesykdommer
Ervervede egenskaper
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
ervervar
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Person eller institusjon som (juridisk)
erverve
noko
Rettane og pliktene til ervervaren
erverve
VERB
Sjå bøying
Av tysk erwerben
Skaffe, tileigne, opparbeide;
kjøpe
Målet er å erverve seg meir kunnskap om situasjonen
Erverve grunn frå tomtene til naboane
Brukt som adjektiv: som ikkje er medfødd
Erverva sjukdomar
Ein erverva eigenskap
Lukk