wordify
bokmålsordboka
eruptiv
SUBSTANTIV
Av latin erumpere ‘bryte ut’
bergart som er oppstått ved erupsjon
Eruptivene nord for Oslo
eruptiv
ADJEKTIV
Som gjelder eller er laget ved erupsjon
Eruptiv aktivitet i vulkanen
Eruptiv bergart
bergart som i flytende tilstand har brutt fram fra jordas indre og stivnet
Som kjennetegnes av plutselige og voldsomme utbrudd av følelser, sanseinntrykk eller lignende; eksplosiv, hissig
Eruptive anfall av raseri
Et eruptivt uttrykk
eruptiv bergart
bergart som i flytende tilstand har brutt fram fra jordas indre og stivnet; Se: eruptiv
nynorskordboka
eruptiv
SUBSTANTIV
Av latin erumpere ‘bryte ut’
bergart som er laga ved erupsjon
Eruptiva i Lofoten
eruptiv
ADJEKTIV
Som gjeld eller er laga ved erupsjon
Eruptiv vulkan
Eruptiv bergart
bergart som i flytande tilstand har brote fram frå det indre av jorda og storkna
Som er kjenneteikna av plutselege og veldige utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande; eksplosiv, hissig
Ha ein eruptiv natur
Eruptive kjensler
eruptiv bergart
bergart som i flytande tilstand har brote fram frå det indre av jorda og storkna; Sjå: eruptiv