bokmålsordboka
erstatter
SUBSTANTIV
Noe som erstatte noe annet; person som erstatter en annen; avløser, avløyser; erstatning
Sette inn erstattere for de skadede spillerne
Retten har oppnevnt erstattere for forsvarerne
erstatte
VERB
Av tysk erstatten, opprinnelig ‘sitte eller tre i stedet for’
Være i stedet for; avløse
Ingen kan erstatte henne
Maskinen skal erstatte to arbeidere
Sette i stedet for; skifte ut
Erstatte en defekt del
Være vederlag eller skadebot for
Penger som skal erstatte de tapte inntektene
Gi vederlag eller skadebot for; kompensere; gjøre godt
Vi vil erstatte dette tapet
nynorskordboka
erstattar
SUBSTANTIV
Noko som erstatte noko anna; person som erstattar ein annan; avløysar, reserve; erstatning
Finne ein god erstattar
Vere erstattar for partileiaren i paneldebatten
erstatte
VERB
Av tysk erstatten, opphavleg ‘kome eller setje i staden for’
Vere i staden for; avløyse
Maskinen skal erstatte to arbeidarar
Setje i staden for; skifte ut
Erstatte folk med maskinar
Vere vederlag eller skadebot for
Summen skal erstatte tapet
Gje vederlag eller skadebot for; kompensere; gjere godt
Eg skal erstatte skaden