wordify
bokmålsordboka
erobring
SUBSTANTIV
Det å erobre noe eller noen
Normannernes erobring av England
Erobringen av verdensrommet
Noe som er erobret; bytte
Skryte av sine erobringer
erobringstokt
SUBSTANTIV
felttog som har til mål å erobre et område
Vikingenes erobringstokter
Aktivitet som har til mål å vinne makt eller innflytelse
Fotballaget skal ut på erobringstokt i Europa
erobringskrig
SUBSTANTIV
krig som blir ført for å erobre land, ressurser eller lignende
nynorskordboka
erobring
SUBSTANTIV
Det å erobre noko eller nokon
Erobringa av det nordamerikanske kontinentet
Erobring av politiske maktposisjonar
Noko som er erobra; bytte
Skryte av erobringane sine
erobringskrig
SUBSTANTIV
krig som blir ført med tanke på å erobre land, ressursar eller liknande
erobringstokt
SUBSTANTIV
felttog som har til mål å erobre eit område
Vikingane drog på erobringstokt
Aktivitet som har til mål å vinne makt eller innverknad
Ho er ute på musikalsk erobringstokt