wordify
bokmålsordboka
erindring
SUBSTANTIV
Del av bevisstheten som kan framkalle forestillinger om noe en har opplevd; hukommelse, minne
Det festet seg i erindringen
Forestilling om noe en har opplevd; det en husker; minne
Framkalle erindringer om noe
I flertall: memoarer
Utgi sine erindringer
erindringsbilde
SUBSTANTIV
Forestilling om noe en har opplevd; jamfør erindring
Erindringsbilder fra barndommen
erindringsforskyvning
SUBSTANTIV
Det å huske feil; jamfør erindring
En erindringsforskyvning som skyldtes de enorme påkjenningene fra flukten
erindringsbok
SUBSTANTIV
Samling av memoarer i bokform; jamfør erindring
Politiske erindringsbøker
nynorskordboka
erindring
SUBSTANTIV
Del av medvitet som kan kalle fram førestillingar om noko ein har opplevd; hugs, minne
Det festa seg i erindringa at faren døydde brått
Førestilling om noko ein har opplevd; det ein minnest; minne
Dei eldre har mange erfaringar og erindringar
I fleirtal: memoarar
Gje ut erindringane sine
erindringsbilete
SUBSTANTIV
Førestilling om noko ein har opplevd; jamfør erindring
Prøve å få fram erindringsbilete hos eldre demente
erindringsbok
SUBSTANTIV
Samling av memoarar i bokform; jamfør erindring
I erindringsboka skriv ho om samlivet med forfattaren