bokmålsordboka
ergonom
SUBSTANTIV
Person som har ergonomi som fag
ergonomi
SUBSTANTIV
Av ergo- og -nomi
Fag som gjelder tilrettelegging av arbeidsmiljø, særlig med tanke på tilpasning av arbeidsredskaper og andre fysiske forhold
ergonomisk
ADJEKTIV
Som gjelder ergonomi
Ergonomiske tiltak på arbeidsplassen
Som er formet på en måte som forebygger fysiske plager
En ergonomisk kontorstol
nynorskordboka
ergonom
SUBSTANTIV
Person som har ergonomi som fag
ergonomi
SUBSTANTIV
Av ergo- og -nomi
Fag som gjeld tilrettelegging av arbeidsmiljø, særleg med tanke på tilpassing av arbeidsreiskapar og andre fysiske tilhøve
ergonomisk
ADJEKTIV
Som gjeld ergonomi
Ergonomiske tiltak på arbeidsplassen
Som er forma på ein måte som førebyggjer fysiske plager
Ein ergonomisk kontorstol