wordify
bokmålsordboka
epifor
SUBSTANTIV
Av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-
Retorisk eller stilistisk gjentakelse av ord i slutten av et ledd eller en setning; til forskjell fra anafor
nynorskordboka
epifor
SUBSTANTIV
Av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-
Retorisk eller stilistisk oppattaking av ord i slutten av ledd eller setning; til skilnad frå anafor