wordify
bokmålsordboka
anafor
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘tilbakeføring’
Gjentakelse av det første ordet i flere setninger eller setningsledd; til forskjell fra epifor
Om ord som peker tilbake på noe som er nevnt tidligere i den språklige konteksten; ofte pronomen; for eksempel dette eller disse
Gå til ordforklaring for "anafor"
anaforisk
ADJEKTIV
Om stil: som bruker anafor
Som viser tilbake til noe tidligere i den språklige konteksten; for eksempel hun som viser tilbake til jenta i setningen
Jenta slo seg, men hun gråt ikke
Anaforiske pronomen
Gå til ordforklaring for "anaforisk"
nynorskordboka
anafor
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘tilbakeføring’
Oppattaking av det same ordet (eller dei same orda) først i fleire sideordna setningar eller setningsledd; til skilnad frå epifor
Ord som peikar attende på noko som er nemnt tidlegare i den språklege konteksten; ofte pronomen; til dømes dette eller desse
anaforisk, anaforistisk
ADJEKTIV
Om stil: som bruker anafor
Som viser attende til noko tidlegare i ein språkleg kontekst, til dømes ho som viser attende til jenta i jenta slo seg, men ho gret ikkje
Anaforiske pronomen