wordify
bokmålsordboka
eldste
SUBSTANTIV
Om utenlandske eller bibelske forhold:
Yppersteprestene, de eldste og de skriftlærde
Rådet av de eldste
(gamle) menn eller kvinner som styrer samfunnet
Medlem av et styrende organ i visse kirkesamfunn
eldstebroder
SUBSTANTIV
Medlem av ledelsen i enkelte religiøse samfunn; eldstebror, eldste jf eldsteråd
eldstemann
SUBSTANTIV
Person med høyest alder; person med lengst ansiennitet, nestor
Eldstemannen på laget
eldstebror
SUBSTANTIV
Eldste bror i en søskenflokk
Medlem av ledelsen i enkelte religiøse samfunn; eldstebroder, eldste jamfør eldsteråd
nynorskordboka
eldste
SUBSTANTIV
Om utanlandske og bibelske forhold:
Rådet av (dei) eldste (råd av (gamle) menn som styrer samfunnet)
Medlem av styrande organ i visse kyrkjesamfunn
eldstebroder
SUBSTANTIV
Eldste (m a i pinserørsla)
eldstebror
SUBSTANTIV
Eldste bror
eldstegut
SUBSTANTIV
Eldste gut (i syskenflokk)