bokmålsordboka
eksekutør
SUBSTANTIV
Fra fransk; samme opprinnelse som eksekutor
Utøvende kunstner, særlig musiker; til forskjell fra komponist og tekstforfatter
Person som utfører den handlingen det er tale om; utøver
Eksekutøren av straffesparket
nynorskordboka
eksekutør
SUBSTANTIV
Frå fransk; same opphav som eksekutor
Utøvande kunstnar, særleg musikar; til skilnad frå komponist og tekstforfattar
Person som gjer ei nemnd handling; utøvar
Eksekutøren av straffesparket