wordify
bokmålsordboka
eksekutor
SUBSTANTIV
Fra latin; jamfør eksekvere
Person eller myndighet som utfører en eksekusjon
Person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo; testamentfullbyrder
nynorskordboka
eksekutor
SUBSTANTIV
Frå latin; jamfør eksekvere
Person eller organ som utfører ein eksekusjon
Person som etter testamentet er sett til å skifte eit dødsbu; testamenteksekutor