wordify
bokmålsordboka
eiendom
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, jamfør norrønt eign femininum
eiendel
Dette skapet er min eiendom
Jordstykke, ofte med hus, som en eier
Dette er min eiendom
Annenmanns eiendom
Eiendom til salgs
Fast eiendom
Jord, skog, hus og lignende
Til forskjell fra løsøre
Ta pant i fast eiendom
eiendomsbesitter
SUBSTANTIV
Person som besitter eiendommer
Bygdas største eiendomsbesitter
eiendomshandel
SUBSTANTIV
Handel med fast eiendom
eiendomsmekler, eiendomsmegler
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å formidle kjøp og salg av fast eiendom
nynorskordboka
eign
SUBSTANTIV
Norrønt eign; samanheng med eige
eige
Kaste eign på noko
eige, formue; (jord)eigedom; (dyrverdig) eignelut
eignelut
SUBSTANTIV
Norrønt eignarhlutr
Ting som ein eig; eigedel
Private eigneluter
eigne
VERB
Norrønt eigna ‘gje til eige’; samanheng med eige og eigen
eigna
ADJEKTIV
Som eigne seg; høveleg, tenleg, skikka
Eit eigna verkemiddel
Vere dårleg eigna til noko