wordify
bokmålsordboka
dåp
SUBSTANTIV
Av lavtysk dop(e); beslektet med døpe
Det å døpe eller bli døpt; seremoni med døping
Forrette en dåp
Bære barnet til dåpen
Bli Guds barn i dåpen
Det blir dåp i gudstjenesten
Som etterledd i ord som:
barnedåp, hjemmedåp, heimedåp, voksendåp
Spesiell erfaring, opplevelse; innvielse
dåpsattest
SUBSTANTIV
Utskrift fra kirkebok som blant annet opplyser om når en person er født og døpt
dåpsbarn
SUBSTANTIV
Barn som skal døpe eller nettopp har blitt døpt
Bære dåpsbarnet til dåpen
Være fadder til et dåpsbarn
dåpsbefaling
SUBSTANTIV
Befaling Jesus gav om å døpe alle mennesker (jamfør bibeltekst i Matt 28,16–20); jamfør misjonsbefaling
nynorskordboka
dåp
SUBSTANTIV
Av lågtysk dop(e); samanheng med døype
Det å døype eller bli døypt; seremoni med døyping
Bere barnet til dåpen
Bli Guds barn i dåpen
Det blir dåp i gudstenesta
Som etterledd i ord som:
barnedåp, heimedåp, vaksendåp
Særskild røynsle, oppleving; innviing
dåpsattest
SUBSTANTIV
Utskrift frå kyrkjebok som mellom anna opplyser om når ein person er fødd og døypt
dåpsbarn
SUBSTANTIV
Barn som skal bli døype eller nettopp har blitt døypt
Bere dåpsbarnet til dåpen
Vere fadder for eit dåpsbarn
dåpsbefaling
SUBSTANTIV
Befaling som Jesus gav om å døype alle menneske (jamfør bibeltekst i Matt 28,16–20); dåpsbod; jamfør misjonsbefaling